Press "Enter" to skip to content

Vanskelig å få tak i høy til hesten? Her finner du tips til alternativer.

Det er høykrise over hele Nord-Europa pga den varme sommeren med lite nedbør. Bøndene er fortvilet fordi avlingene ikke gir nok til salg eller eget for og det er flere som må slakte produksjonsdyrene sine. Heldigvis har landbruksministeren nå gjort en rekke tiltak for å gjøre det lettere for bøndene.

For oss hesteeiere er det verre. Våre dyr ikke blir sett på som like viktig som produksjonsdyrene og dermed kommer man bakerst i køen i jakten på høy. Det er så klart forståelig at produksjonsdyr blir prioritert, men for veldig mange er hesten det kjæreste de eier så man føler seg ganske så hjelpesløs når man vet at man ikke har nok mat til vinteren.

Her hos oss er vi i samme situasjon som mange andre hesteeiere. Beitet vokser dårlig, høyleverandørene er tomme,  annonser med høy til salgs blir merket med solgt etter kun noen minutter selv med skyhøye priser og vi begynner å få fullstendig panikk! Hva skal man gjøre? Finnes det alternativer til høy? Jeg har vridd hjernen den siste tiden for å finne ut hvordan jeg skal klare å holde våre hester i live hvis det verste skulle skje og vi ikke får tak i høy…

Jeg har skrevet en rask oversikt over noen mulige alternativer til høy. Hvis du er usikker på om noen av alternativene kan fungere til din hest så anbefaler jeg å ta kontakt med veterinær før du prøver. Alle alternativer prøves på eget ansvar.

Hvorfor må hesten ha høy?

Man skulle jo tro at man kunne fore med bare kraftfôr. Men nei, så enkelt er det ikke. Det aller viktigste med grovforet er FIBER. Dette er grunnen til at vi MÅ ha nok grovfôr gjennom vinteren.

  • Fiber er hestens viktigste energikilde.
  • Det anbefales å gi 55 til 65 % fiber per kg tørrstoff
  • Hesten trenger lange fibre for at fordøyelsessystemet skal fungere som det skal. Og det finnes i gresstrå som er over 5 cm lange. Denne typen fiber får en annen struktur enn kortere strå.
  • Strukturen er viktig for at hesten skal få nok tyggetid så den får produsert spytt til å fordøye maten og slipe ned tannspisser. Spyttet beskytter også mot magesår ved at det nøytraliserer magesyren.
  • For lite fiber og tyggetid kan gi problemer som nedsatt immunforsvar, forfangenhet og kolikk.  I tillegg kan man se endringer i adferd som f.eks tygging på treverk.

Halm

Halm kan fungere som erstatning for noe av grovforet. Det hjelper på tyggetiden, men inneholder lite næring. Kan man få tak i tørr havrehalm som ikke er amoniakkbehandlet så er det best. De andre halmtypene egner seg dårligere og for mye kan gi forstoppelse og kolikk. Men siden mange bønder pga høykrisen slår og pakker hele kornavlingen som dyrefor så blir det kanskje ikke mye halm igjen heller. Så vær tidlig ute og ta kontakt med bønder for å få tak i halm.

Slå selv

Høyball

Her hos oss på Finsrud Gård har løsning har vært å finne frem ljåen. Du kan bruke kantklipper eller slåmaskin også. Vi laget en løsning med batteridrevet hekkesaks festet på en tralle. Det fungerte overraskende bra. Det tok kortere tid med ljåen, men hekkesaksen klipte jevnere. Gressklipper lager for korte strå til at det er en god erstatning for slåmaskin eller ljå. Vi har slått alt vi har funnet av langt gress for å få noe høy. Så har vi latt det tørke i sola og pakket det til små høyballer i en hjemmelaget pakker. Vår pakker besto denne gangen av søppelkasse med dør. Men det er mulig å bygge en enkel boks med dør man kan pakke i, eller man kan ha det løst på et tørt sted. Husk bare å sjekke at du ikke får med noe giftig eller mye jord. Vi klarte å få 300 kg i løpet av noen timer over 2 dager. Tenk kreativt. Kanskje du kjenner noen du kan slå gress hos eller spør noen som du ser har.

Lauving

Lauving var en vanlig måte for bønder å skaffe ekstra vinterfôr før i tiden. Det er mye som kan skrives om det, men kort fortalt betyr det rett og slett at man kutter av kvister med løv og henger opp i bunter til tørk. Det brukes gjerne en myk kvist som man surrer rundt istedet for tråd. Løvet må ikke tørke for fort for da blir bladene harde.Bjørkeløv

Løvet er godt likt av dyra og er ikke så alt for langt unna høy i næringsinnhold. Løv fra Alm, Ask, Osp, Selje og Rogn er mest næringsrikt. Osp ble også brukt til hest mot innvollsorm.  Man kan også bruke løv fra frukttrær, Bjørk og Lind. Greinene gir mer tyggetid, men de gir ikke så mye fiber. En bunt (kalles kjerv) bør være på ca 2 -3 kg. Kvistene bør være fra 20 cm til 1 m lange og være på tykkelse med en finger. Man kan fint gi 2 bunter om dagen for å strekke høyet. På de kvistene som er for tynne til å kuttes kan man bare dra av bladene. Det kalles for å rispe. Bladene oppbevares i striesekk e.l

Urter

Bland diverse urter i betfiber for å lage en sunn grøt. Husk å bløte opp betfiber på forhånd. Putt urtene i litt vann og la de trekke i 5 min. Gode urter til hest er: timian, mynte, rosmarin, kamille, peppermynte, nyperoser, ryllik, bladene på groblad, skvallerkål.

Vi tørker også brennesle til hestene. Hester spiser sjelden brennesle på beite, men når man tørker det så er de veldig glade i det. Brennesle inneholder mye jern, men er også en kilde til kalium, vitamin b, k og c. Den er kjent for å virke styrkende på kroppen og da spesielt immunforsvaret. Så litt brennesle hver dag vil gi litt å tygge på og mange helsefordeler.  Dosering for hest: ca 30 g daglig

Man kan også tørke bunter med Geitrams, Mjødurt, Burot og bringebærblader. Dette er kjente planter som tidligere er blitt brukt som dyrefôr i perioder med lite høy. Dette kan man gi litt av hver dag og vil som med brennesle gi litt å tygge på og ekstra helsefordeler. Bland litt av hver bunt og gi sammen med høyet for å drøye dette.

Tang og tare

Tang kan fint tørkes eller kokes og gis til hest. Vi har ikke giftig tang langs kysten vår, men den kan være utsatt for forurensning. Tang og tare er næringsrikt og inneholder mye mineraler, vitaminer og sporstoffer. Det er spesielt rikt med kalium og jod. Pga faren for forurensning og for høyt inntak av jod bør man ikke gi alt for mye. Men som litt ekstra tilskudd er det ikke noe problem. Tang ble mye brukt som dyrefôr tidligere. Det var en fin kilde til proteiner, men også vitaminer og mineraler. Det ble også brukt som «nødfor» hvis man hadde lite høy.

Vask tangen i ferskvann og heng til tørk samme dag den er plukket. Ikke la det gå mer enn 8 – 12 timer før den tørkes. Heng på en snor ute så tørker de I løpet av noen dager, men ta de inn ved regn.

Grønnsaker, frukt og bær

Flere av de grønnsakene, frukt og bærene mange av oss har i kjøkkenhagen eller kjøper ofte på butikken kan også spises av hest. Det er ingen fasit på hvor mye man kan gi, men alt med måte. Man bør som med annet dyrefôr prøve seg frem og gradvis trappe opp mengden. Selv om dette er regnet som trygt til hest så kan noen individer reagere negativt på det. Skjær gjerne i strimler så det ikke er så lett for hesten å sette i halsen

 

Dette er noe av det man kan gi til hest:

Squash
Pærer
Nepe
Erter
Gulrøtter
Grønne bønner
Beter
Selleri
Mais
Salatblader
Søtpoteter
Pastinakk
Gresskar
Epler
Druer uten stein
Vannmelon (ta vekk frøene)
Bringebær
Bjørnebær
Kokos (ikke skallet)
Appelsin
Ananas
Plommer
Jordbær
Kirsebær uten stein
Grapefrukt
Mango
Banan, gjerne med skall
Aprikos

OBS!  Ikke gi brokkoli, blomkål, kål, tomater, paprika, chilli,  poteter, løk, rabarbra, spinat eller avokado

Spirer

Har man litt plass hjemme kan man lett lage spirer av diverse kornslag. Bygg er mest næringsrikt og vokser raskt. Dette er for med høyt proteininnhold og egner seg ikke for hester som skal ha lite med sukker. Det kan sammenlignes med beitegress tidlig på sommeren. Det er enkelt å lage og det tar ca 7 dager før man kan fore hesten med det.

Kraftfôr og tilskudd

Betfiber er et bra tilskudd som gir mye lettfordøyelig fiber. Det inneholder omtrent ikke sukker eller stivelse. Betfiber inneholder omtrent 1 FEh/kg (målt tørt) så 1 kg tørt Betfiber kan erstatte ca 2 kg H1 høy. Men man må huske at betfiber gir ikke den strukturelle effekten som grovforet har. Dermed kan det ikke erstatte grovfor 100%. Betfiber må bløtes opp med mye vann og få svelle skikkelig før man gir hesten det. Det er ingen begrensning på hvor mye man kan gi, men det er en fordel å fordele på flere måltider og trappe opp gradvis som med alt annet man gir hesten. Husk at betfor ikke er det samme som betfiber. Betfor er tilsatt melasse og inneholder mye mer sukker.

Gresspellets er et alternativ til høy,men på samme måte som betfiber så får man ikke den strukturelle effekten som lange strå gir.  1 kg pellets er det samme som 1 kg høy.

Kraftfôr finnes i mange forskjellige varianter. Alt fra rent korn til musliblandinger som er tilsatt masse ekstra. Her må man se på hver enkelt hest hva som vil passe best. Husk også å passe på at hesten ikke får i seg for mye av noen næringstoffer ved at du overforer eller gir annet for med mye av samme næringstoffer.

Oljer er et godt tilskudd hvis hesten begynner å bli tynn pga mindre måltider. Solsikkeolje, maisolje eller linfrøolje anbefales over andre matoljer.

Andre tiltak

  • Har du lite høy så må du behandle det som gull!
  • Regn ut hva hesten din trenger av forskjellige næringstoffer.
  • Finn ut hvor mye grovfor du har og hvor mye du kan gi daglig for at det skal holde lengst mulig.
  • Bruk vekt og en forplan.
  • Rasjoner så godt du kan på høyet og gi tilskudd I form av annen type for
  • Unngå svinn ved å fore i kasser og nett.
  • Bruk finmasket høynett for å øke spisetiden til hesten.
  • Husk at hesten trenger mer høy på vinteren for å holde varmen. Spar derfor på halm og høy til dette formålet.
  • En hest som trenes hardt, hest i vekst og drektige hopper trenger mer grovfôr og energi enn en hobbyhest.

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev her!

Takk for at du deler!
Blogglistenhits

Be First to Comment

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *